tirsdag 26. mai 2015

Omsorgsteknologi og etikk

Tom Skauge: – Teknologi kan
ikke erstatte varme hender.
Høgskolen i Bergen stod nylig som arrangør av en nasjonal konferanse om omsorgsteknologi. Nina Mevold, kommunaldirektør på Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen fortalte de frammøtte:

- Det handler om å effektivisere, og det handler om å løse oppgavene våre med lavere bemanning, sier Mevold til de oppmøtte.

Ifølge Avisa Dagen mente Mevold at det har skjedd mer de siste to årene innen velferdsteknologi enn i de foregående ti årene. Hun brukte uttrykk som «økt selvstendighet i eget liv», og «kostnadsreduksjon».

- Vi står overfor en e-helserevolusjon som vil kreve omstilling. 80 prosent av dette handler om omstilling, sier kommunaldirektøren.

Avisa Dagen skrev denne reportasjen om omsorgsteknologi og etiske dilemma (i papiravisen 23.5.):


Forfatter: Bjørn Olav Hammerstad, Dagen

OMSORGSTEKNOLOGI

- Stemmen kommer ut av den høytaleren der, sier hun og peker på en svart boks som henger på veggen ved siden av sengen.

- Vet du hvem det er som snakker til deg? - Nei, jeg aner ikke. Det er en damestemme og en herrestemme. Jeg vet ikke hvem de er, men hun damen er i hvert fall nordfra. Så om de sitter i Brønnøysund eller hva de gjør vet jeg ikke, sier hun og løfter på skuldrene.

Sigrid Nilsen (93) er prøvekanin for moderne teknologi i eldreomsorgen i Norge. I pilotkommunen Lindås bor Sigrid i en leilighet på ett plan, uten dørstokker.

Hun har nettopp kommet tilbake fra trim for eldre, som hun går på hver mandag.

- I en hel time, sier hun stolt. - Vi er 35 eldre damer. Det er herlig. Virkelig herlig.

Men til tross for ukentlig trening har ikke Sigrid den samme balansen som før. Hun har en tendens til å falle. 93-åringen viser frem blåmerker på armene og et arr på foten. Men når ulykken er ute, er redningen aldri langt unna. Det sørger moderne teknologi for.

Rundt halsen henger det en rund, hvit plastdings med en rød knapp. Det er en trygghetsalarm. Ett trykk er nok til å opprette kontakt med en alarmsentral hvis uhellet skulle være ute.

På kjøkkenet er det montert en liten plastboks under viften. Hvis platene blir for varme begynner den å pipe og slår av alle platene.

LIVE-KAMERA

Fremtidens omsorg vil i økende grad bli formidlet gjennom tvskjermer, høytalere, og elektroniske dupeditter. Alarmløsninger, digitale nøkler, smartdusj, videokonferansesystem, live-kamera på soverommet, trådløs trygghetsalarm, digital aktivitetskalender og intelligent brannforebygging. Listen over teknologi er lang.

Teknologien skal sørge for at de eldre og deres pårørende er trygge, samtidig som de eldre fortsatt kan bo hjemme i sin egen bolig. Men fremtidens omsorg handler også om demografi.


FLERE ELDRE

Vi lever lenger og føder færre barn. Konsekvensen er at det blir færre hender som kan stelle de gamle. Det betyr at fremtidens helsearbeider ikke bare må kunne holde en rynkete hånd, men også kunne håndtere avansert teknologi.

På Høgskolen i Bergen tilbys nå en egen videreutdanning i omsorgsteknologi for helsepersonell. Skolen har bygget et eget omsorgsteknologilaboratorium hvor deler av undervisningen skjer.


RIVENDE UTVIKLING

Denne uken har Omsorgsteknologikonferansen på Høgskolen samlet hundrevis av helsearbeidere og beslutningstakere. På scenen i et fullsatt auditorium står Nina Mevold, kommunaldirektør på Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen.

- Det handler om å effektivisere, og det handler om å løse oppgavene våre med lavere bemanning, sier Mevold til de oppmøtte.

Hun bruker uttrykk som «økt selvstendighet i eget liv», og «kostnadsreduksjon».

Mevold slår fast at det har skjedd mer de siste to årene innen velferdsteknologi enn i de foregående ti årene.

- Vi står overfor en e-helserevolusjon som vil kreve omstilling. 80 prosent av dette handler om omstilling, sier kommunaldirektøren.



100.000 UTRYKNINGER

Etter noen minutter kommer Benedicte Løseth opp på scenen til applaus.

Hun kan fortelle at en ny alarmløsning er hovedsatsningen i Bergen kommune. Denne satsningen vil kreve en helt ny infrastruktur. Hun advarer også mot å hekte på for mye teknologi.

- Bergen kommune har cirka 100.000 utrykninger årlig på trygghetsalarm. Hekter du på enda mer teknologi som vil kreve enda flere utrykninger må vi tenke i gjennom økonomien i det, sier Løseth.

Ordføreren i pilotkommunen for omsorgsteknologi, Astrid Aarhus Byrknes, skryter av resultatene i kommunen.

- Flere får bo hjemme. Indikasjonene viser at vi har spart 12 sykehjemsplasser til nå. En sykehjemsplass i kommunen koster 760.000 kroner. Vi har også spart tilsyn for over 2 millioner kroner. Dette synliggjør økonomien i å satse på hjemmebaserte tjenester, sier Aarhus Byrknes.

Hun presiserer at det ikke handler om økonomi først og fremst, men om trygghet, verdighet og livskvalitet for de eldre og deres pårørende.

Sistemann opp på scenen er Lasse Frantzen, leder for nasjonalt velferdsteknologiprogram i Helsedirektoratet. Han slår fast at den teknologiske utviklingen er kommet for å bli. Dette er fremtiden for Norge.


DIGITAL KALENDER

Etter et titall power-point bilder og enda litt mer applaus begir deltagerne seg ut på standområdet der fremtidens teknologi blir presentert ved 12 ulike stands.

Hanne Rita Wannberg lytter nysgjerrig til en selger som presenterer en digital kalender kalt «Memoplanner». Det er et skjermbrett hvor brukeren eller en hjelper kan legge inn aktiviteter og påminnelser, samt kommunisere med familie og venner via bilder, diktafon, video og tekst.

- Det kommer flere eldre, og vi har mindre ressurser. Derfor må vi tenke nytt, sier Wannberg.

Hun er avdelingssykepleier for institusjon og hjemmesykepleie i Vindafjord kommune. Kommunen ligger i nærheten av Haugesund og har 8300 innbyggere. Vindafjord er i startgropen for å innføre teknologi som skal gjøre jobben enklere for alle parter. Nå er Wannberg på jakt etter velferdsteknologi til hjemmesykepleien.



KLARE SEG SELV

- Det er mye spennende, men det er mange produkter. Kommunen må velge å gå for noe, sier Wannberg.

- Fins det noen vei utenom denne teknologien i fremtiden? - Nei, det tror jeg ikke, sier hun. - Det er dette vi er på vei inn i nå. - Ser du noe problematisk ved bruk av slik teknologi? - Vi har jo allerede trygghetsalarmer i Vindafjord. Og jeg ser at teknologien blir så avansert nå at helsearbeidere synes det er vanskelig å lære seg den. Vi installerer utstyr selv, og må gjerne fikse på utstyr, sier Wannberg.

Hun forteller at mange av helsearbeiderne er godt voksne, og ikke vant til å bruke teknologien.

- De unge, derimot, de liker det.



UNNGÅR UKJENT BESØK

- Men vil ikke den nye teknologien gå på bekostning av mellommenneskelig kontakt? - Nei, teknologien skal komme i tillegg, sier Wannberg og gir et eksempel:

- Noen av våre brukere bor 40 minutters kjøring unna. Vi besøker dem to ganger om dagen. Nå kan vi i tillegg kontakte dem via en skjerm og minne dem på å ta medisinen sin. Jeg tenker at det gir oss et supplement, sier Wannberg.

Hennes kollega Halldis Djuve Nedrelid minner om at ikke alle eldre ønsker å ha helsearbeidere innom flere ganger daglig.

- De kan bruke teknologi i stedet for å få så mange ukjente inn i huset sitt, sier hun.

- Hva med de eldre som ønsker mer sosial kontakt? - De må kommunene gi et annet tilbud. Hjemmesykepleien er ikke til for å gi de eldre et sosialt tilbud, slår Wannberg fast.



VOKSENDE MARKED

Markedet for e-helseteknologi skyter fart. De nordiske landene skal nå presentere en verktøykasse med de beste ideene innen omsorgsteknologi. Konkurransen om å komme med i verktøykassen er hard. En av dem som har gode utsikter er norskproduserte sykkelfilmer som skal hjelpe eldre og uføre å bruke tv-en som treningskamerat.

Filmene med tilhørende musikkbibliotek er allerede levert til 80 institusjoner i drøyt 30 kommuner i Norge. Nå er ideen på vei til Sverige.



EFFEKTIV TRØST?

Men i jubelen over duppedingsene som skal gjøre livet enklere og bedre for eldre fins det også etiske problemstillinger.

- Du kan ikke trøste noen dobbelt så fort. Og færre varme hender kan ikke erstattes av teknisk utstyr. I noen virksomheter kan du rasjonalisere og gjøre ting mer effektivt, men det er ikke alle sider ved helsevesenet som kan effektiviseres, sier Tom Skauge.

Han er leder for profesjonsetisk nettverk i Norge og medforfatter av boken «Etikk for beslutningstakere». Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, samme skole som tilbyr utdanning i omsorgsteknologi.

Skauge er stolt over sin egen institusjons satsning på e-helse, og mener det ikke er grunnlag for å rette generell kritikk mot bruk av moderne teknologi i omsorg av eldre.

- Teknologien er ikke nøytral. Og måten vi bruker den på kommer til å avgjøre etikken i det nye Helse-Norge, sier Skauge.



- FREMMEDGJØRENDE

Skauge peker på at noe av teknologien bygger på overvåkning. Denne kan berøve folks privatliv og frihet. Kommunikasjon via skjerm er også fattigere enn når to personer snakker sammen ansikt til ansikt.

- Det er først når vi sitter i samme rom og kan snakke med hverandre, ta på hverandre og lese kroppsspråket til hverandre at vi har rik kommunikasjon. Alt som erstatter dette vil gi en fattigere kommunikasjon. Men det er ikke det samme som å si at vi får mindre kommunikasjon. En som bor alene vil kunne ha mer kontakt med familie og helsearbeidere gjennom moderne teknologi, sier Skauge.

- Ny teknologi innebærer blant annet at en fremmed stemme kontakter pasienten via en høytaler om vedkommende ikke kommer seg opp på morgenen. Er det problematisk? - Ja, slik det høres ut mener jeg det er problematisk fordi det virker fremmedgjørende. Men det er også problematisk at det kommer nye mennesker inn i leiligheten hver morgen. Det er en form for invadering av privatlivet, sier Skauge.

Han tror ikke det er positivt at et menneske blir erstattet av en fremmed stemme via en høytaler.



MINDRE BESØK?

- Når mennesker klarer seg bedre alene på grunn av teknologi, vil ikke da effekten kunne bli at de får mindre besøk? - Hvis det er effekten av teknologien er det trist. Det vil i så fall være en uintendert effekt av teknologien. De fleste som jobber med dette vil mene at det tekniske skal komme i tillegg til fysisk kontakt og varme hender. Men hvis det viser seg at teknologien erstatter menneskelig kontakt er det problematisk. Da snakker vi om at teknologien har gitt oss et kaldere samfunn, sier Skauge.



- VELDIG KJEKT

Vi er tilbake i leiligheten til Sigrid Nilsen (93). Hun er ivrig etter å vise fram det siste nye på soverommet. Nilsen løfter til side madrassen i sengen og en hvit, liten matte kommer til syne. I det ene hjørnet går det ut en ledning.

- Det er dette som er den nye teknologien. Den varsler når jeg går ut av sengen. Og blir jeg liggende i sengen for lenge varsler den også. Jeg må opp til åtte, hvis ikke går alarmen, forteller hun.

Sigrid forklarer at den samme gjelder om kvelden. Hvis hun ikke har gått og lagt seg innen klokka tolv, går alarmen.

- De bare spør om det er noe i veien.

- Men hva hvis du ønsker å sove litt lenger en morgen? - Da bare sier jeg at jeg ikke har sovet så godt i natt. Så vet de om det. Det er det som er så veldig kjekt med dette.

- Har du hatt bruk for å snakke med stemmen på høytaleren? - Å, ja, mange ganger, sier hun og ler.

- Hvor ofte? - Nei, bank i bordet, ikke de to siste årene. Men før det var det inn og ut av sykehuset annenhver måned, sier hun og forklarer:

- Du vet, jeg er sta. Jeg skal hjelpe meg selv. Og så går jeg opp på en stol eller noe. Jeg tar sjanser, og så faller jeg. Jeg har ødelagt begge armene mine, og den ene foten er operert to ganger.

- Fordi du har vært sta? - Ja, fordi jeg skal gjøre alt selv. - De siste to årene har du ikke vært så sta? - Nei, jeg har ikke vært det. Jeg har blitt litt mer ydmyk, sier hun.



MÅ BÆRES UT

Sigrids datter er like glad som sin mor for utstyret i leiligheten.

- Det betyr at hun fortsatt kan bo som hun gjør. Vi bor i byen. Skulle det skje noe så klarer ikke vi å være der på fem minutter. Det er der hjemmetjenesten kommer inn, sier Bjørg, en av de tre døtrene til 93-åringen.

- Vi sover bedre om natten. Hun har jo vært ute for noen små ulykker, hun har falt noen ganger. Da har denne teknologien vært til hjelp, sier Bjørg.

93-åringen vil ikke på sykehjem, og skal bo hjemme til hun må bæres ut. Etter 17 år i leiligheten vil hun ikke bo noen andre steder. Noen ganger tenker hun på de som må bo på sykehjem.

- Det er jo mange av dem som kunne greid seg hjemme hvis de hadde hatt disse hjelpemidlene. Det er ingenting som er bedre enn å få bo hjemme, sier hun.



FAKTA BEGREPER:

E-helse er bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å møte behovene hos pasienter, helsepersonell og politikere. F.eks. Elektronisk Pasientjournal (EPJ).

Velferdsteknologi er teknologiske løsninger som er rettet mot opprettholdelse av fri og uavhengig livsstil for den aldrende befolkningen.


Omsorgsteknologi er IT-løsninger som understøtter medisinsk behandling og pleie der pasient og helsepersonell kan dele informasjon på en sikker måte. (Kilde: Rune Fensli, Universitetet i Agder)