fredag 5. februar 2016

Gudrun-lekkasjen 2015 – flaks hindret katastrofe i Nordsjøen

Macondo-katastrofen i Mexico-golfen 2010. (Fritt tilgjengelig bilde tatt av en ansatt i det amerikanske forsvaret)
– Lekkasjen på Gudrun-plattformen var så nær en fullstendig katastrofe i Nordsjøen man kunne komme, sier brannforskeren Ragnar Wighus ved SP Fire Research. Petroleumstilsynet (Ptil) konkluderte i rapporten de la fram 1. februar med at Statoil faktisk hadde vært klar over problemene lang tid, uten at de ansvarlige forsto alvoret. Ptil peker videre på at den tekniske løsningen på stedet ikke var utformet på en tilstrekkelig 'robust' måte, og at samhandlingen mellom personalet på plattformen og landorganisasjonen ikke var god nok.


Ptil vil ikke 'rangere alvorlighetsgraden' ved hendelsen. Det gjør derimot brannforskeren Wighus, som mener at det var rein flaks som hindret at Gudrun-lekkasjen ekspoderte, og endte i en ulykke på linje med Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen.

Dette var det som hendte: Om morgenen 18. februar i fjor merket personalet i vaktrommet på Gudrun vibrasjoner som fikk dem til å tro at et helikopter var under landing. Men det var ikke ventet noe helikopter. De undersøker da om roterende maskiner forårsaker vibrasjonene, uten resultat. 14 sekunder seinere utløses en sikring for varmekabler utløst. Dette blir kategorisert som en mindre kritisk alarm. Et minutt deretter forsvinner vibrasjonene. Men de begynner igjen under ett minutt seinere, og etter 19 sekunder oppstår en kraftig lekkasje av hydrokarbon-kondensat fra et rør i prosessanlegget. Prosedyrene for nedstenging av anlegget og mobilisering av personalet fungerer, og lekkasjen blir tettet.

I ettertid viser det seg at vibrasjonene på den problematiske ventilen hadde skadet varmekablene på det aktuelle røret, slik at varmeelementet tildels var blottet. Kablene var ikke beskyttet slik de skulle vært etter Statoils egne rutiner. Sikringen som ble utløst, slo av jordfeilbryteren for kablene. Dette skjedde 90 sekunder før lekkasjen. Ifølge Wighus var det nøyaktige tidspunktet for at sikringen ble utløst ganske tilfeldig, og kunne like gjerne blitt utløst etter lekkasjen. Kablene hadde en klar risiko for å utløse gnist. I så fall ville den massive lekkasjen forårsaket en jetbrann som plattformen sannsynligvis ikke ville vært i stand til å stå imot, og hele plattformen ville gått tapt, med tap av menneskeliv og store miljøkonsekvenser som følge.

Les mer i Teknisk Ukeblad