Milevis fra å nå klimamålene

Statsbudsjettet legger opp til kutt i utslipp av klimagasser som vil ende med 11.5 prosent kutt i 2030, til tross for at Norge har forpliktet seg til minst 40 prosent kutt ved samme årstall. FNs klimapanel sier i sin ferske rapport (bildet) at vi globalt må kutte 50 prosent i 2030, noe som betyr at Norge som et rikt land, må kutte enda mer.

Forsker ved Cicero senter for klima­forskning, Bjørn Samset, er hard i kritikken av regjeringen: – Regjeringen har ingen idé om hvordan vi skal klare målene, sier Samset til Klassekampen

Turistmål beskytter seg mot overturisme

Ved flere kjente turistmål i verden fører overturisme, forsøpling og lokal motstand til at myndighetene innfører tiltak for å begrense turiststrømmen.

På Maya Baya-stranden i Thailand, kjent fra filmen The Beach, er mye av livet i havet og 80% av korallene døde som følge av den store tilstrømningen av turister. Stranden har vært stengt flere ganger, og det er innført forbud mot overnatting på stranden.

Vergemålssaka i Tolga: – Eit offentleg overgrep

Det ser ut til at Tolga kommune har sytt for at innbyggjarar blir gjorde umyndige, for å hjelpe på kommuneøkonomien, skriv VGs kommentator Fridjtjof Jacobsen i ein kommentar 6.10. Han legg vekt på at vergemål etter lova berre må brukast når den det gjeld vil ha best av ei slik løysing. Slik var det ikkje i Tolga, der tre brør fekk fleire problem i livet enn dei alt hadde, etter at kommunen sytte for ein diagnose til dei tre, som ga kommunen pengar i kassa.

Professor Jørgen Randers vil avslutte norsk oljeproduksjon i 2040

BI-professor Jørgen Randers, som var leder av Lavutslippsutvalget, mener norsk oljeproduksjon bør trappes ned og avsluttes innen 2040. Oljeproduksjonen er Norges viktigste inntektskilde, som selger for 442 milliarder kroner i året og sysselsetter 170.000 mennesker. Randers mener norsk olje vil bli ulønnsom dersom klimamålene nås.

Paper: The ethics of negative emissions

Paper by Dominic Lenzi.
Abstract: Limiting dangerous climate change is widely believed to require negative emissions. This prospect has sparked concerns about whether negative emissions could be scaled up quickly enough, along with concerns about their likely ethical costs. Building upon scenario modelling, this paper examines ethical concerns with negative emissions via the comparison of three alternate climate futures.

Etter 1,5-graders rapporten - er den nye olja fortsatt ... olje?

Talspersoner for oljebransjen og vår egen tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes er enige om at Norge skal produsere olje enda i mange, mange tiår. I Sverige krever Naturskyddsföreningen og den kjente klimaforskeren Johan Rockström at det innføres forbud mot fossile brennstoffer i 2030.

2018 - det året klimatrusselen endelig ble tatt på alvor?

Etter 30 år med kunnskap om drivhuseffekten og klimatrusselen som følger med, er de globale utslippene langt høyere – og de fortsetter å stige. – Det er… i utgangspunktet egentlig deprimerende, sier Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk Klimaservicesenter.

FNs klimapanel om 1,5 grader: Teknisk mulig, men svært krevende

FNs klimapanel la i natt fram spesialrapporten om verdens muligheter for å unngå høyere temperaturstigning enn 1,5 grader.  – Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Det vil være svært krevende, sier Bjørn Hallvar Samset, forskningsleder ved CICERO.

Jubel for Nobelprisen til Mukwege og Murad

Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske jesidi-kvinnen Nadia Murad er blitt tildelt Nobels fredspris for 2018. De to får prisen for sin innsats mot seksualisert vold mot kvinner i krig.

Mukwege har brukt mye av livet til å hjelpe ofre for seksualiert vold under krigene i Kongo. Han er nominert til fredsprisen gjennom flere år, blant annet i 2008 av Jan Egeland, nåværende leder i Flyktningehjelpen, og seinere gjennom flere år av SV-representantene Audun Lysbakken og Karin Andersen.

IT-professor: Naivt å selge elevenes personopplysninger til Google

Flere norske byer har dumpet læringsplattformen It's Learing til fordel for Googles billige tjenester. I Bergen har kommunen kjøpt inn tusenvis av billige Google-PCer til skoleelever. All epost og alle dokumenter lagres i utgangspunktet på Googles skytjenester. Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg er svært kritisk.

– Ampère viktig demonstrasjonsprosjekt for grønt skifte i maritim industri

Den elektriske ferja Ampère ble et viktig demonstrasjonsprosjekt, som har lagd bølger i maritim industri, skriver Svein Gunnar Sjøtun i en vitenskapelig artikkel i Norsk Geografisk Tidsskrift. Sjøtun er tilknyttet Mohn-senteret for innovasjon og regional utvikling ved Høgskulen på Vestlandet.

Yrkeshygieniker: Arbeidsmiljø er gått av moten i olja

Yrkeshygieniker Halvor Erikstein er bekymret over at arbeidsmiljø er "gått av moten" i oljeindustrien. Erikstein er også organisasjonssekretær i Safe, et fagforbund som organiserer oljearbeidere. Han mener mange oljearbeidere kan være skadd av kjemisk forurensing på arbeidsplassen. – Benzen er overalt, sier han til Stavanger Aftenblad.

Brasil: 40 prosent mener diktatur kan være bra

En undersøkelse i Brasil viser at hele 40 prosent av folket mener diktatur kan være bedre enn demokrati. I 2017 var bare13 prosent fornøyd med demokratiet. Dette er noe av bakgrunnen for at en mann med tildels åpent fascistiske holdninger leder i presidentvalgkampen. Jair Bolsonaro beundrer militærdiktaturet som satt med makten i 21 år fram til 1985. Dette skriver Benedicte Bull i et innlegg i Dagsavisen.

– Danske bank risikerer bøter på 15 milliarder

Hvitvaskingsanklagene mot Danske Bank sin filial i Estland kan koste banken dyrt. Den amerikanske storbanken Morgan Stanley  mener at Danske Bank kan bli ilagt bøter på 12,6 milliarder danske kroner – over 15 milliarder norske.

Økende forskjeller i formue i Norge

De 10 prosent rikeste eide i 2015 55 prosent av all formue i Norge. Til sammenligning var tilsvarende tall i Danmark 64 prosent, i Storbritannia 52 prosent og i USA 79 prosent. I Norge hadde de 10 prosent rikeste i gjennomsnitt 5,5 ganger så stor formue som gjennomsnittsnordmannen. Statistisk Sentralbyrå har publisert en analyse av formuesulikhet i Norge 1995–2016, som viser at forskjellene øker – spesielt i formue. Den rikeste prosenten hadde 21 ganger så stor eiendom som gjennomsnittsinnbyggeren.