To varslere ble dømt til betinget fengsel og bøter for å ha lekket en stor mengde dokumenter fra revisjonsselskapet PriceWaterhouseCoopers til media. Lekkasjen avslørte hvordan konserner som Ikea, Deutsche Bank, Pepsi og AIG inngikk avtaler med Luxembourg for å unngå skatt i andre land. De to varslerne var tidligere ansatt i konsernet.
torsdag 30. juni 2016
Ikke bare VW:
Slik trikser bilindustrien med diesel-utslippene
![]() |
Fiat 500X: fritt utslipp etter 22 minutter |
tirsdag 28. juni 2016
Volkwagen må ut med 83 milliarder kroner i USA
Bilkonsernet Volkswagen må ut med over 83 milliarder kroner i erstatning til bileiere og støtte til finansiering av et program for å redusere luftforurensning i USA. Ifølge AP melder uoffisielle kilder at forhandlingene er nær en avslutning.
fredag 17. juni 2016
Forbrukerrådet saksøker DnB for gigantbeløp
Finanskonsernet tok gebyrer fra småsparere for aktiv forvaltning av fond, mens de i praksis ble passivt forvaltet. Forbrukerrådet går til tidenes største søksmål i sitt slag i Norge, når de saksøker finanskonsernet DnB for 690 millioner kroner. Forbrukerrådet mener banken har krevd i urettmessige gebyrer av 150.000 fondskunder i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014.
Forbrukerrådet viser til at beregninger fra Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser at tre fond som DnB markedsfører og priser som aktivt forvaltet, i praksis er passivt forvaltet. Dette betyr at kursutviklingen og avkastningen på disse fondene er tilnærmet lik den vanlige avkastningen av aksjene på børsen. Fond som blir aktivt forvaltet, skal ha en egen gruppe meglere som aktivt finner de aksjene som har best muligheter for avkastning, og det vil vise igjen i resultatene.
Forbrukerrådet viser til at beregninger fra Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser at tre fond som DnB markedsfører og priser som aktivt forvaltet, i praksis er passivt forvaltet. Dette betyr at kursutviklingen og avkastningen på disse fondene er tilnærmet lik den vanlige avkastningen av aksjene på børsen. Fond som blir aktivt forvaltet, skal ha en egen gruppe meglere som aktivt finner de aksjene som har best muligheter for avkastning, og det vil vise igjen i resultatene.
– Digital reklameindusti er ekstremt korrupt
Den digitale reklameindustrien er en boble med omfang som nærmer seg nivået fra finanskrisa, mener den finske eksperten Mikko Kotila. Den tidligere hackeren er en av tre bidragsytere til en fersk rapport fra World Federation of Advetisers (WFA) om digital reklamesvindel. Rapporten hevder at salget av falsk internettrafikk er i ferd med å vokse seg til det nest største markedet for organisert kriminalitet, bare overgått av narkotika.
– Forskjellen er at pengene ikke går til kriminelle organisasjoner, men til store selskaper i reklameindustrien. Jo større selskap, jo større er inntektene, hevder Kotila til Dagens Næringsliv.
– Forskjellen er at pengene ikke går til kriminelle organisasjoner, men til store selskaper i reklameindustrien. Jo større selskap, jo større er inntektene, hevder Kotila til Dagens Næringsliv.
mandag 13. juni 2016
Skytevåpen tok 34 tusen amerikanske liv i 2015
onsdag 8. juni 2016
Dobbelt moralsk bokholderi
Av Knut Kjeldstadli
Nærområder: Det er i grunnen ikke noe å diskutere. Den store mengden av flyktninger i verden må hjelpes der de er. Det gjelder internt fordrevne i eget land, som én million i Nigeria. Det gjelder de som er bosatt i nabolandene. I Malawi utgjorde flyktninger fra nabolandene om lag 10 prosent av befolkingen; samme år utgjorde flyktninger 0, 3 prosent av folketallet i Europa. De tre største mottakerlandene er Pakistan, Iran og Tyrkia.
Nærområder: Det er i grunnen ikke noe å diskutere. Den store mengden av flyktninger i verden må hjelpes der de er. Det gjelder internt fordrevne i eget land, som én million i Nigeria. Det gjelder de som er bosatt i nabolandene. I Malawi utgjorde flyktninger fra nabolandene om lag 10 prosent av befolkingen; samme år utgjorde flyktninger 0, 3 prosent av folketallet i Europa. De tre største mottakerlandene er Pakistan, Iran og Tyrkia.
– Politi og påtalemyndighet vil helst ikke ta i hvitsnippsaker
– Etiske retningslinjer, holdningskampanjer, regelverk, selskapsstyring og samfunnsansvar fungerer ikke til stort annet enn til å pynte på fasaden, skriver Petter Gottschalk i en kronikk i Klassekampen 6. juni. Gottschalk, som er professor ved BI i Oslo, skriver videre at sjansen for å bli tatt for hvitsnippforbrytelser er mikroskopisk.
tirsdag 7. juni 2016
Krig som instrument slo feil i Afghanistan
Norge var en god alliert for USA og NATO under krigen i Afghanistan, men ingen andre mål ble nådd. Slik oppsummerer Dagbladets John O. Egeland evalueringsrapporten om norsk krigføring i Afghanistan.
Rapporten konkluderer: «Norske militære bidrag påvirket ikke hovedbildet i Afghanistan. Det viktigste for Norge var imidlertid å sikre et godt forhold til USA og bevare NATOs relevans».
Rapporten konkluderer: «Norske militære bidrag påvirket ikke hovedbildet i Afghanistan. Det viktigste for Norge var imidlertid å sikre et godt forhold til USA og bevare NATOs relevans».
onsdag 1. juni 2016
– Er etikk mest til pynt i oljefondet?
Tina Søreide stiller spørsmålet om etikkrådet er mest til pynt i Statens pensjonsfond utland. Hun påpeker at korrupsjonsmistanker aldri har vært brukt som begrunnelse for at oljefondet trekker investeringer ut av et selskap, men vi vet ikke om det kanskje kan ha vært den virkelige grunnen i mange tilfeller.
Oljeselskap fikk 3,4 milliarder fra staten etter fiasko på sokkelen
Det kanadiske oljeselskapet Talisman fikk utbetalt 3,4 milliarder kroner i opphørsrefusjon fra den norske staten etter at selskapet hadde overdratt all virksomhet til spanske Repsol. Overføringen er siste utbetaling av tilsammen 11 milliarder kroner fra norske skattebetalere, som er gått til å dekke tap på Talismans mislykkete utbygging av Yme-feltet i Nordsjøen. Mye av underskuddet stammer fra problem-oljeplattform som Talisman fikk bygget til prosjektet i Abu Dhabi.
Hermstad: påby åpenhet i tekstilbransjen
Tekstilbransjen trenger samme type lovverk som ble brukt overfor palmeolje, mener Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. I tekstilbransjen sliter arbeiderne i land som Kambodsja, Bangladesh og India med svært dårlige arbeidsvilkår, mens bare få klesmerker oppgir hvilke fabrikker som produserer varene deres. Hermstad mener forslaget fra Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet og Senterpartiet om en egen etikkinformasjonslov vil styrke mulighetene for at tekstilarbeiderne kan få bedre kår.
Abonner på:
Innlegg (Atom)