Tyrkia: Mer enn firedoblet antall fanger på 12 år

Under president Recep Tayip Erdogan har Tyrkia opplevd en eksplosiv økning i antall fanger i landet. 80.000 av dem er fengslet i  utrenskningene etter det mislykkete militærkuppet i 2016, men økningen i antall arrestasjoner begynte lenge før dette. I 2016 var allerede fangebefolkningen nær firedoblet siden 2005.

Greta Thunberg: – I stedet for å se etter håp, se etter handling!

Den svenske 15-åringen Greta Thunberg har oppnådd heltestatus blant klimainteresserte verden over, etter at hun begynte med sin private skolestreik for klimaet foran Riksdagsbygningen i Stockholm. Ved klimatoppmøtet COP-24 i Katewice i Polen holdt hun det mange ser som den viktigste talen ved konferansen, der han fortalte delegatene at hun ikke var i Katowice for å be verdensledere bry seg.

Paven: – En umettelig grådighet preger all menneskelig historie

Paven advarte i sin preken ved midnattsmessen i Peterskirken mot den umettelige grådigheten som han mente har preger menneskenes historie. – I våre dager, for mange mennesker, handler livet om å eie ting og å ha et overskudd av materialistiske ting. En umettelig grådighet har markert all menneskelig historie. Til og med i dag, hvor noen fråtser i mat, mens altfor mange går uten det daglige brødet de trenger for å overleve, sa paven til de frammøtte.

104 millioner til hydrogendrift på Kystruten

Kystruten - et vesentlig større
hydrogenskip.
Foto: Ganita via wikimedia. CC-by-sa-3.0

Havyard-prosjektet for utvikling av hydrogendrift på ett av de nye skipene til Kystruten har fått 104 millioner kroner i støtte fra Pilot-E, som er et felles initiativ fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Skipet er planlagt å være driftsklart i 2022.

Miljøgift i feit fisk farlegare enn vi trudde

Feit fisk – sunn, men giftig?

Ein ny rapport frå organet for mattryggleik i EU, EFSA, finn at miljøgiftene i mat er tre gonger giftigare for menneske enn vi har trudd til no. Derfor tilrår no EU-organet at grenseverdien for dioksinar og DL-PCB blir sett til berre ein sjudel av det dei der i dag. Det kan få store konsekvensar for eksporten av norsk fisk, og det kan komme endringar i dei offentlege råda for sunt kosthald.

Det er først og fremst i feit fisk som markell, sild, kveite  og laks ein finn desse miljøgiftene. Men dei finst òg i fiskelever, brunmat i krabbe og i ost og kjøt frå husdyr.

Forbrukerrådet: Forbruksbankene må holdes erstatningsansvarlige

Bjørn Kjos, tjener godt
på forbrukslån.
Foto: Tore Sætre

Finanstilsynet foreslår å gjøre retningslinjene for forbrukslån om til forskrifter. Forbruksbankene har i dag ikke plikt til å rette seg etter dagens retningslinjer. Tilsynet mener dette fører til en bekymringsfull økning i forbrukslån. Men Forbrukerrådet vil gå lenger. Til E24.no sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet:

– Vi er utålmodige etter å få en ny finansavtalelov på plass, der vi både kan få frem en avvisningsplikt for bankene, og selvfølgelig også et erstatningsansvar. Vi er opptatt av at de som innvilger slike lån får et profesjonsansvar, og kan bli holdt ansvarlig dersom de faktisk innvilger lån til kunder som helt åpenbart ikke har betalingsevne.

Nobelprisvinner Mukwege om kobolthandelen: – Å lukke øynene er å være medskyldig

Fredsprisvinneren Denis Mukwege løftet på pressekonferansen søndag et tema som inntil da hadde vært lite framme: hvordan teknologiindustriens sult etter sjeldne metaller er den underliggende årsaken til den uendelige borgerkrigen i Kongo. Litium-ion-batterier brukes i en rekke moderne industriprodukter – spesielt i batterier til mobiltelefoner og biler.

Kritiker av kvotehandel fikk økonomiprisen

Den amerikanske forskeren William Nordhaus fikk i går utdelt Nobelprisen i økonomi, som den ene av to vinnere. Nordhaus får prisen for sitt arbeid med å beregne prisen på klimatiltak kontra klimakrisen. Jon Naustdalslid stiller spørsmålet om hvorfor det er så stille rundt denne prisutdelingen, sammenlignet med forrige gang en nobelpris ble gitt til en klimaforsker – Al Gore og IPCC. Svaret kan være at Nordhaus er en skarp kritiker av kvotehandel som klimatiltak, og mener det ville være mye enklere og sikrere å satse på karbonprising som det fremste tiltaket.

EU innfører regelverk mot farlig opphogging av skip

Skip som seiler med flagg fra EU-stater må heretter forholde seg til et nytt regelverk når den siste reis skal gjennomføres. Norge var første land til å signere Hong Kong-konvensjonen i 2013. Denne skulle sørge for miljømessig gjenvinning av skip.

2018: Globale klimautslipp stiger igjen - kraftig

Karbonutslippene globalt ligger an til å øke med 2 prosent i 2018. Det er dårlige nyheter, når det i følge FNs klimapanel er nødvendig å kutte utslippene med omlag 50 prosent på bare 12 år. Det er først og fremst bruken av kull som øker, men også olje og gass øker.

Investeringer i skatteparadiser gir dårligere kursutvikling

For ett år siden offentliggjorde EU svartelista over land som ikke gjør nok i kampen mot globale skatteundragelser. Aija Polakova ved NHHs institutt for foretaksøkonomi har i en artikkel undersøkt hvordan kursutviklingen har vært for konserner som har investert i disse landene. Resultatet er tydelig. Tidligere har blant andre Starbucks (bildet) fått erfare tilsvarende effekter utløst av forbrukerboikott.

Gjorde Hayeks store ide om markedet menneskene om til 'likes' og 'klikk'?

Blir våre sinn og vilje redusert til algoritmer og abstrakte markedsprinsipper? Spørsmålet stilles i en artikkel i The Guardian av Stephen Metcalf. Forfatteren er ikke nådig overfor verken Hayek og hans begrensete kapasitet som økonom, overfor nyliberalismen eller resultatene av denne, og heller ikke overfor "sentrister" som Clinton og Blair som ble nyliberalismens nyttige verktøy.

UHR støtter åpen publisering av forskning

Universitets og høgskolerådet mener at offentlig finansiert forskning må være tilgjengelig for alle. Rådet slutter seg til Plan S, initiativet for åpen publiserng av forskning, som ble lansert av Science Europe 4. september. Planen krever at vitenskapsfolk og forskere som får offentlig støtte til sin forskning publiserer forskningen på åpne lagringssteder (repositories) på nettet.

Verdens mest lønnsomme land – for inkassobyråer

Ikke noe land i verden har så gullkantete regler for inkassobyråer som Norge. Dersom et lite ubetalt beløp blir sendt til namsmannen av et inkassobyrå i Sverige, kan byrået ta kr 180 i betaling for tjenesten. I Norge vil et inkassobyrå kreve kr 2287,50 inkl mva for det samme arbeidet.

Kontrollkomiteen kritiserer regnskogsatsingen

Norge har siden 2008 brukt 23 milliarder kroner på tiltak for å bevare regnskog i tropiske land. Før sommeren kom Riksrevisjonen med en knusende rapport om regnskogsatsingen. Nå har kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget vært på tur til Brasil, og gått gjennom rapporten. Den har deretter levert ei enstemmig innstilling som slutter seg til hovedpunktene i kritikken fra Riksrevisjonen.

– Noen ganger er det ingens feil

Må noen alltid ha skylda når noe går galt?

Jan O. Jacobsen, tidligere lærer i lederskap på Sjøkrigsskolen, viser i noen eksempler i Bergens Tidende at noen ganger skjer det flere uvanlige hendelser på en gang, som gjør at det går galt – uten at en egentlig kan si at det er noens feil.

I løpet av halve 2018: 1436 satt under vergemål uten samtykke

Loven sier at vergemål skal være frivillig. Dermed skal den det gjelder samtykke i å bli tildelt verge. Men fire av ti blir aldri spurt. Siste halvår ble hele 1436 satt under vergemål uten å blir spurt om de ønsket det.

VG skrev i går at 9000 personer er satt under vergemål de siste fem årene uten å bli spurt.

Rovfiske og klimaendringar trugar kystfolket i Mauritania

Fisket etter sardinella har vore levebrødet for folk langs kysten av Mauritania, Gambia og Senegal gjennom hundreår. No investerer kinesiske konsert i stadig nye fiskemjølfabrikkar, som mel sardinellaen til fiskemjøl, fôr til oppdrettsnæringa heime i Kina og i andre land. På same tid flytter fisken nordetter, fordi havet har blitt mykje varmare.  Framtida for folk langs denne kysten er utrygg.

Svorske tilstander på Holmlia: Nærpolitireformen tok nærpolitiet

Trykt i Klassekampen 9.11.2018 under tittelen
"Når blålyspolitiet dukker opp, er det allerede for seint. Svorske tilstander"

«Nå har det blitt litt som i Sverige, at politibiler møtes med steinkasting, og folk generelt har mindre tillit til politiet.»

Den pensjonerte politimannen John Vee tegner et dystert bilde av situasjonen på Holmlia sørøst i Oslo. Det gjør også forfatter og gravejournalist Einar Haakaas, som intervjuer Vee i boka «Advarsel – svenske tilstander i Norge» (Kagge). I boka forsøker Haakaas å gå opp historien til et lokalmiljø og framveksten av gjengen Young Bloods. I løpet av et tiår har guttegjengen som hang på trappa utenfor Holmlia skole, utviklet seg til å bli en av Norges mest brutale gjenger. Hva gikk galt?

Fra fattigdom i Ukraina til utnyttelse og død i Barentshavet

Snøkrabbe, populært i Asia

Dimitrij Kravtsjenko reiste fra stadig dypere fattigdom i krigens Ukraina for å finne levebrød som fisker på et latvisk skip som fisket snøkrabber i Barentshavet til Båtsfjord i Finnmark. Drømmen ble et mareritt, som endte med at Kravtsjenko forsvant på havet. Dagbladet har undersøkt saken og funnet en jungel – og et iskaldt og vått helvete.

Departementene videresender verneombudenes bekymring til universitetene

Hovedverneombudene ved alle de ti universitetene i landet sendte 24. oktober en bekymringsmelding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Bekymringen gjalt de ansattes reelle medvirkning på utforming av arbeidsplassene, og knytter seg spesielt til den statlige arealnormen. KMD sendte brevet fra verneombudene videre til Kunnskapsdepartementet (KD), som igjen sendte brevet videre til de ti universitetene.

180 millioner fra EU: Arbaflame skal gjøre kullkraftverk grønne

Et samarbeid mellom det norske selskapet Arbaflame og Universitetet i Bergen har fått 180 millioner fra EU til et banebrytende forskningsprosjekt som skal konvertere et kullkraftverk i Nederland til å bruke biologisk pellets i stedet for kull.

– Regjeringen leverer ikke på Stortingets krav om åpne eierregistre

I et felles utspill hevder Tax Justice Norway og Transparency International at Regjeringen ikke leverer det Stortinget har bestilt i vedtaket fra 2014 der det heter "Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015."

Brev fra Clintons epostserver forteller mer om franske motiver bak krigen mot Libya

Brev som er offentliggjort fra Hillary Clintons private epostserver viser at den franske iveren etter at NATO skulle gå aktivt inn i krigen i Libya, ikke bare hadde edle motiver. I et brev fra  Clintons "uoffisielle etteretningsmedarbeider" Sidney Blumenthal hevder han at Sarkozy hadde følgende motiver for intervensjonen (vår oversettelse):

Grov kriminalitet bak brasilianske leveranser til norsk fiskefôr

Brasilianske leverandører til norske fiskefôrkonserner er i følge en fersk rapport knyttet til grov kriminalitet. Rystende forhold blir avslørt i rapporten fra Framtiden i våre hender og Regnskogfondet i samarbeid med den brasilianske organisasjonen Reporter Brasil.

Frå 2026 vil ikkje Bergen ta imot cruiseskip som forureinar

Bergen bystyre vil arbeide for at same reglar skal gjelde for cruiseskip som kjem til verdsarvbyen, som dei som skal gjelde for verdsarvfjordane. I mai vedtok Stortinget i klimameldinga at verdsarvfjordane så snart det er teknisk råd, og seinast i 2026, berre skal ta imot null-utsleppsskip.

Silicon Valley tjener godt på Trumps tiltak mot immigranter

Amazon, Palantir, Microsoft og flere teknologiselskaper gjør gode penger på anti-immigrasjonspolitikken i USA. Det er en ny rapport fra firmaet Empower LLC som viser dette, og hvordan selskapene gjennom lengre tid har fremmet skylagring som offentlig politikk, som igjen har lagt til rette for at deres løsninger skulle tas i bruk av innvandringsmyndighetene. Customs Enforcement (ICE) får tilgjengelig automatiserte identifikasjonssystemer, mens hemmeligholdet øker, i følge grupper som arbeider for mer human behandling av immigrantene.

Økonomiprisvinner Paul Romer: Autonome byer nøkkel til framgang

I en tankevekkende TED-talk forteller den ene av de ferske vinnerne av Nobels minnepris i økonomi hvordan autonome byer kan være motorer i utviklingen av vekst og velstand. Romer tar utgangspunkt i hvordan ungdom i Afrika må sitte utendørs under gatelyset for å få lys til å gjøre lekser, mens de har en mobiltelefon i lomma. Hvorfor har de topp moderne teknologi tilgjengelig, men ikke gammel teknologi som elektrisk lys i hjemmet?

Høgskulen på Vestlandet rettar seg mot berekraft, profesjonar og arbeidsliv

HVL strategi 2019-2023

Den nye strategiplanen for 2019–2023 annonserer Høgskulen på Vestlandet blei nyleg lansert under namnet "Samspel, berekraft, nyskaping". Dette seier mykje om kva høgskulen skal satse på. Bak mottoet ligg ønskjet om å rette skulen inn mot arbeidslivet og profesjonane i regionen.

I innleiinga heiter det: 

Høgskulen på Vestlandet skal bli eit universitet med ein tydeleg profesjons- og arbeidslivsretta profil.
I utdanning, forsking og utviklingsarbeid skapar vi ny kunnskap og kompetanse, forankra internasjonalt og omsett til løysingar som verkar lokalt.

Første rettsforfølgelse for ‘uforklarlige formuer’ i Storbritannia

Den aserbaidjsanske kvinnen Zamira Hajiyeva er fengslet etter at hun har brukt 1,6 millioner pund i året på Harrods i London, samt flere andre tilfeller av ekstrem pengebruk. Hajiyeva er konen til tidliger sjef i den statseide banken International Bank of Azerbaijan i Baku, som i 2016 ble dømt til 15 års fengsel i hjemlandet for å ha svindlet banken for en sum på opp til 2.2 milliarder pund.

Lundin Petroleum risikerer tiltale for folkerettsbrudd i Sør-Sudan

Det svenske oljeselskapet Lundin Oil opprettet i 1997 avtale med Sudan om utvinning av olje i et område som seinere falt under den nye staten Sør-Sudan. Etter ti års etterforskning åpner nå den svenske regjeringen for at det kan reises tiltale mot oljeselskapet for brudd mot folkeretten. Lundin skal blant annet å ha betalt militære for å fordrive lokalbefolkning fra områder der selskapet ville operere.

Allianse for ny fiskeri- og jordbrukspolitikk

Prisen for å bli kystfisker er tidoblet på fem år – ungdom har ikke sjans til å komme inn i yrket. Også i jordbruket blir det stadig tøffere å komme inn i yrket, gjelda øker, mens jordbruksarealet og beitet går ned.

11 organisasjoner har sluttet seg sammen i en allianse for å "ta havet tilbake og jorda i bruk". De stiller politiske krav som fokuserer på at markedsinrettingen av jordbruk og fiske må reverseres, fiskekvoter skal ikke være omsettelige, jordbruket må leve av norske ressurser, og selvforsyningsgraden må økes.

Cumex-svindelen – ‘århundrets kupp’

38 journalister i tolv land har samarbeidet for å avdekke Cum-ex-svindelen: Styrtrike finansfolk har i årevis unndratt milliarder i utbytteskatt i over ti europeiske land. En avhopper kaller opplegget «djevel­maskinen», skriver Klassekampen idag.

– Å redde klimaet vil svi

– Vindmøllene er representantar for den minst smertefulle delen av løysinga, skriv Hans K. Mjelva i Bergens Tidende. – Verda treng energi. Å tru at vi kan møte klimakrisa ved å dramatisk kutte ned på energiforbruket er naivt. Det vil senke den økonomiske veksten, og det vil senke livskvaliteten til folk på ein måte som vil gjere klimatiltak endå vanskelegare å gjennomføre.

Storbankar, advokatar og finansfolk svindla statar for 500 milliardar

Eit nettverk av hundrevis av finansfolk, aksjehandlarar og advokatar i toppen av den internasjonale finansverda har svindla 9 europeiske land for meir enn 500 milliardar kroner gjennom 15 år frå årtusenskiftet. Svindelen har vore gjort ved å gjennomføre mange sal og kjøp av aksjar like før og etter dagen for utbetaling av utbytte. Det har opna for å krevje tilbake innbetalt skatt som aldri har vore betalt. I mange tilfelle har den same summen blitt kravd utbetalt fleire gonger, ein metode som også er brukt med hell overfor den norske statskassa.

Andre land som er råka, er Belgia, Austerrike, Sveits, Danmark og Tyskland.

Milevis fra å nå klimamålene

Statsbudsjettet legger opp til kutt i utslipp av klimagasser som vil ende med 11.5 prosent kutt i 2030, til tross for at Norge har forpliktet seg til minst 40 prosent kutt ved samme årstall. FNs klimapanel sier i sin ferske rapport (bildet) at vi globalt må kutte 50 prosent i 2030, noe som betyr at Norge som et rikt land, må kutte enda mer.

Forsker ved Cicero senter for klima­forskning, Bjørn Samset, er hard i kritikken av regjeringen: – Regjeringen har ingen idé om hvordan vi skal klare målene, sier Samset til Klassekampen

Turistmål beskytter seg mot overturisme

Ved flere kjente turistmål i verden fører overturisme, forsøpling og lokal motstand til at myndighetene innfører tiltak for å begrense turiststrømmen.

På Maya Baya-stranden i Thailand, kjent fra filmen The Beach, er mye av livet i havet og 80% av korallene døde som følge av den store tilstrømningen av turister. Stranden har vært stengt flere ganger, og det er innført forbud mot overnatting på stranden.

Vergemålssaka i Tolga: – Eit offentleg overgrep

Det ser ut til at Tolga kommune har sytt for at innbyggjarar blir gjorde umyndige, for å hjelpe på kommuneøkonomien, skriv VGs kommentator Fridjtjof Jacobsen i ein kommentar 6.10. Han legg vekt på at vergemål etter lova berre må brukast når den det gjeld vil ha best av ei slik løysing. Slik var det ikkje i Tolga, der tre brør fekk fleire problem i livet enn dei alt hadde, etter at kommunen sytte for ein diagnose til dei tre, som ga kommunen pengar i kassa.

Professor Jørgen Randers vil avslutte norsk oljeproduksjon i 2040

BI-professor Jørgen Randers, som var leder av Lavutslippsutvalget, mener norsk oljeproduksjon bør trappes ned og avsluttes innen 2040. Oljeproduksjonen er Norges viktigste inntektskilde, som selger for 442 milliarder kroner i året og sysselsetter 170.000 mennesker. Randers mener norsk olje vil bli ulønnsom dersom klimamålene nås.

Paper: The ethics of negative emissions

Paper by Dominic Lenzi.
Abstract: Limiting dangerous climate change is widely believed to require negative emissions. This prospect has sparked concerns about whether negative emissions could be scaled up quickly enough, along with concerns about their likely ethical costs. Building upon scenario modelling, this paper examines ethical concerns with negative emissions via the comparison of three alternate climate futures.

Etter 1,5-graders rapporten - er den nye olja fortsatt ... olje?

Talspersoner for oljebransjen og vår egen tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes er enige om at Norge skal produsere olje enda i mange, mange tiår. I Sverige krever Naturskyddsföreningen og den kjente klimaforskeren Johan Rockström at det innføres forbud mot fossile brennstoffer i 2030.

2018 - det året klimatrusselen endelig ble tatt på alvor?

Etter 30 år med kunnskap om drivhuseffekten og klimatrusselen som følger med, er de globale utslippene langt høyere – og de fortsetter å stige. – Det er… i utgangspunktet egentlig deprimerende, sier Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk Klimaservicesenter.

FNs klimapanel om 1,5 grader: Teknisk mulig, men svært krevende

FNs klimapanel la i natt fram spesialrapporten om verdens muligheter for å unngå høyere temperaturstigning enn 1,5 grader.  – Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Det vil være svært krevende, sier Bjørn Hallvar Samset, forskningsleder ved CICERO.

Jubel for Nobelprisen til Mukwege og Murad

Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske jesidi-kvinnen Nadia Murad er blitt tildelt Nobels fredspris for 2018. De to får prisen for sin innsats mot seksualisert vold mot kvinner i krig.

Mukwege har brukt mye av livet til å hjelpe ofre for seksualiert vold under krigene i Kongo. Han er nominert til fredsprisen gjennom flere år, blant annet i 2008 av Jan Egeland, nåværende leder i Flyktningehjelpen, og seinere gjennom flere år av SV-representantene Audun Lysbakken og Karin Andersen.

IT-professor: Naivt å selge elevenes personopplysninger til Google

Flere norske byer har dumpet læringsplattformen It's Learing til fordel for Googles billige tjenester. I Bergen har kommunen kjøpt inn tusenvis av billige Google-PCer til skoleelever. All epost og alle dokumenter lagres i utgangspunktet på Googles skytjenester. Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg er svært kritisk.

– Ampère viktig demonstrasjonsprosjekt for grønt skifte i maritim industri

Den elektriske ferja Ampère ble et viktig demonstrasjonsprosjekt, som har lagd bølger i maritim industri, skriver Svein Gunnar Sjøtun i en vitenskapelig artikkel i Norsk Geografisk Tidsskrift. Sjøtun er tilknyttet Mohn-senteret for innovasjon og regional utvikling ved Høgskulen på Vestlandet.

Yrkeshygieniker: Arbeidsmiljø er gått av moten i olja

Yrkeshygieniker Halvor Erikstein er bekymret over at arbeidsmiljø er "gått av moten" i oljeindustrien. Erikstein er også organisasjonssekretær i Safe, et fagforbund som organiserer oljearbeidere. Han mener mange oljearbeidere kan være skadd av kjemisk forurensing på arbeidsplassen. – Benzen er overalt, sier han til Stavanger Aftenblad.

Brasil: 40 prosent mener diktatur kan være bra

En undersøkelse i Brasil viser at hele 40 prosent av folket mener diktatur kan være bedre enn demokrati. I 2017 var bare13 prosent fornøyd med demokratiet. Dette er noe av bakgrunnen for at en mann med tildels åpent fascistiske holdninger leder i presidentvalgkampen. Jair Bolsonaro beundrer militærdiktaturet som satt med makten i 21 år fram til 1985. Dette skriver Benedicte Bull i et innlegg i Dagsavisen.

– Danske bank risikerer bøter på 15 milliarder

Hvitvaskingsanklagene mot Danske Bank sin filial i Estland kan koste banken dyrt. Den amerikanske storbanken Morgan Stanley  mener at Danske Bank kan bli ilagt bøter på 12,6 milliarder danske kroner – over 15 milliarder norske.

Økende forskjeller i formue i Norge

De 10 prosent rikeste eide i 2015 55 prosent av all formue i Norge. Til sammenligning var tilsvarende tall i Danmark 64 prosent, i Storbritannia 52 prosent og i USA 79 prosent. I Norge hadde de 10 prosent rikeste i gjennomsnitt 5,5 ganger så stor formue som gjennomsnittsnordmannen. Statistisk Sentralbyrå har publisert en analyse av formuesulikhet i Norge 1995–2016, som viser at forskjellene øker – spesielt i formue. Den rikeste prosenten hadde 21 ganger så stor eiendom som gjennomsnittsinnbyggeren.